
Ved bredden av det stille Glimmevann, midt i fjellområdene på Kvaløya, ligger en beskjeden fjellhytte med en uvanlig historie.

Den originale Harehopphytta var den eldste gjenværende bygningen i Hammerfest etter at tyskerne brente hele byen under tilbaketrekningen i andre verdenskrig. At den overlevde, virker nesten som et lite mirakel.Hytta ligger omtrent én times gange fra Hammerfest sentrum, og i krigens siste måneder fungerte den som skjulested for norske motstandsfolk som nektet å gi etter for okkupasjonsmakten.
Høsten 1944 gjennomførte tyskerne den brutale brent jords taktikken i Finnmark. Alt skulle ødelegges for å hindre sovjetiske styrker i å få forsyninger dersom de rykket vestover.
Midt i denne flammestormen søkte Odd og Gunn Evensen, Hans Jørgen Angel og brødrene Egil og Rolf Kivijervi tilflukt i fjellheimen.I hytta ved Glimmevann fulgte de krigens gang gjennom radio og ventet på frigjøring mens vintermørket og usikkerheten tynget.
Den 13. desember 1944 ble skjulestedet avslørt. Odd Evensen ble tatt etter at tyske patruljer fulgte fotavtrykk i snøen. En glemt sekk og en stjålet radiosender – opprinnelig tatt fra tysk sikkerhetspoliti – forsterket mistanken ytterligere.Kort tid etter ble også gravide Gunn Evensen arrestert. Fjellene ble nå patruljert døgnet rundt.

Gunn Evensen og Turid Nissen ble sendt i fangenskap og satt til kjøkkenarbeid hos det tyske sikkerhetspolitiet.
Gunn fortalte senere at hun ble behandlet overraskende ordentlig, selv om regimet var strengt og uforutsigbart.Odd Evensen gjennomgikk harde forhør. Det var først 25 år etter krigen han fikk vite at det var funnet en radiosender, og at det var dette som satte patruljene på sporet av dem.
Brødrene Kivijervi ble ofre for sin motstand.En av dem ble funnet død i fjæra ved Strømnes. Senere ble ytterligere to lik funnet ved Ørntinden – trolig den andre av brødrene og en russisk spion de hadde samarbeidet med.Deres skjebne ligger som et mørkt, men viktig kapittel i historien om motstandskampen i Hammerfest og Kvaløya.
Den originale hytta som sto her etter krigen, var ikke bare et skjulested – den var et av de få byggene som ikke ble lagt i aske.
Den er et vitnesbyrd om mot, håp og utholdenhet i en tid da nesten alt annet rundt den ble ødelagt.
Gjennom tiårene har Harehopphytta blitt ombygd og fornyet. I dag står den som en modernisert, men fortsatt enkel og værbitt fjellhytte, stille og tålmodig, med et ekko av historien til dem som risikerte alt for friheten.Hytta er mer enn en bygning.

For turgåere som i dag tar turen opp, fremstår Harehopphytta kanskje som et hyggelig turmål – en rolig pauseplass med vakker utsikt. Men for de som kjenner historien, er den også en påminnelse om alt som stod på spill i Finnmark vinteren 1944.
Den viser hvordan små steder kan romme store historier.